27. Sitting down here

Skrevet kvelden 8. august 2012
Jeg er ved startstreken. Du derimot. Er ikke her. Så jeg har satt meg ned. Måneder og år av skritt og avstander, tro og tvil - renner ut av meg, ned i sanden, ned i grunnen, ned i fjellet som bærer jordskorpa vi går på. Det sildrer som vann, tårer og svette ned i hver minste grop, hver minste sving, ned i hvert minste hulrom av mørke som finnes. Nedover nedover nedover til det innerste av meg eksploderer mot jordas hjerte, og fordamper …. til ingenting. Langt der oppe synger gresshoppene under den lave kveldssola.  Sommer`n er på hell. Det ligger ikke lenger løfter i lufta. Det som er forbi er forbi, og alt man sitter igjen med er det som er nå. Om en halvtime bikker sola tretoppene som strekker seg på Svartskogs krokodillerygg. Skyggene faller atter kalde over Fåletoppen. En dag er forbi, en ny... er underveis.

17 dager siden du ikke kom. 17 dager  siden vi heiste scenetaket vårt som et drømmesegl over Breivoll. 17 dager har gått -  siden båtene som passerte ikke hadde med seg deg.

Jeg tar en liten pause nå Bruce. Men ikke bli borte. Må bare få igjen pusten før jeg reiser meg og går videre. Jeg håper at jeg da, sånn etterhvert - atter vil høre ekkoet av dine skritt pulsere igjennom mine.

Inntil da - alt godt.
Rikke