1. Return to sender

Ok, Bruce. Jeg har bestemt meg for å ta dette et steg videre. Brevet jeg sendte deg "over-there" kom i retur. Postvesenet i USA har antagelig ikke de samme stattuttene om å få posten fram, som de har her i Norge. Her kan man skrive: Til Julenissen (and thats it), og postbudet legger sjela si i å få det levert til.. Drøbak iallefall. Adressen var riktignok mangelfull - så jeg innrømmer det var et skudd fra hofta. Men det var forsøket verdt. Jeg sendte det tross alt på julaften og all ting. Siden det ante meg at det kunne bli trøbbel i tårnet, sendte jeg også det samme brevet til plateselskapet ditt Sony, og konsertarrangøren Live Nation her i Norge. De har ikke gitt en lyd fra seg de heller. Antagelig også det som ventet. Men ikke som håpet.  

Så da... må jeg altså rope litt høyere. Da tenkte jeg at kanskje det å blogge kunne være tingen. Som du ikke vet, men som du hadde visst om du hadde lest mitt første brev... så er det en lang bakgrunnshistorie på hvorfor jeg styrer sånn med å få deg hit til bygda. Jeg lovet deg hele historien om du ville lande en deal. Men siden du ikke er i nærheten av å lande noenting, må jeg kanskje gi deg historien først. Så får vi håpe du vil lande en deal etterpå.

Brevet mitt (som postUvesenet sendte i retur) kan du enkelt laste opp her: http://www.begeistringsetaten.no/default.pl?showPage=245. Da har du liksom litt hurtigintro til hele greia. Ja, det er på NORSK (Det var det jeg sendte deg også forresten. Jeg satte min lit til julekveldsmagien. Den ble ikke innfridd forøvrig, men jeg lever i troa på at jeg har det til gode). Jeg har fått en god kollega til å oversette - siden engelsken min ikke er videre bra, men oversettelsen ligger håndskrevet i en bunke papirer og jeg har bare ikke funnet tid til å taste det inn. Men det kommer. Bloggen min derimot.. forblir på norsk. Om du finner fram hit så må det da være via noen nordmenn. Og siden de kjenner deg, behersker de nok også sin engelsk. Nok til å oversette iallefall. 

Jeg vet ikke om en blogg vil funke i brevsform for å si det sånn. Jeg har veldig lite kunnskap om blogging, jeg er superfersk. Jeg forbinder mest blogging med sånne interiør- og motedamer, som tipser og forteller om alt innen staffasje og stæsj.Om hvordan du blir tynn, smæshing, lekker, rynkefri og happy i et glanset og høystylet hjem. De tenker kanskje at lykka ligger i det. Jeg er nok litt i andre enden av den lykkeskalaen. Men det kan jo være greit for balansen. Tiden vil vise om min variant har noe for seg. Jeg får en praktisk utfordring ser jeg, men den får jeg bare ta underveis. Bloggen min må jo leses i rekkefølge på et vis. For dette er jo egentlig et eneste lang brev fra start til slutt. Jeg får prøve meg fram og se om jeg finner en form som det er lett å henge med på. Jeg vil jo helst unngå at du detter av lasset.

Jeg tenker at det er best jeg starter med starten... også posjonerer jeg det utover sånn noen ganger i uka. Høres det greit ut? Eller er det for ofte? For lite? Det er vel ikke godt å si for noen av oss, så la meg si det sånn: Det får bli som det blir.

Da gjenstår det bare å si: Dear Mr. Springsteen! Velkommen inn i det store BREVET:))  

De beste hilsner fra Rikke