I går fikk jeg endelig svar fra plateselskapet ditt her i Norge!! Da skal jeg si det gikk fanfarer gjennom stua på Fåletoppen!! De har jo vært tause som graven der borte siden brevet gikk av sted julaften så til slutt var det slutt.. på å sitte med henda i fanget og vente. Jeg googlet høyt og lavt og fant et par mailadresser som så lovende ut. (Det vil si rubb og rake av det som dukket opp. 3 stk.) og endelig!! Endelig var det noen som hørte!! Jeg trodde knapt min egen innboks for å være ærlig, for jeg har snart ingen forventninger igjen om å få svar på noe som helst. Jeg vet en hel del om å rope i veggen. I det siste har det vært lite lyd i Herr Ekko til og med, og det kan i og for seg være bra, men jeg er mest bekymret for at det indikerer redusert kraft i spørsmålet. Så da får man skifte gir. Eller gå over til ropert. Når det gjelder deg blir troa bare sterkere og sterkere for hver meter som går, og bare så det er avklart: Jeg har ingen forventninger til deg what so ever. Men!! Jeg har tro på deg. Og derimellom ligger en himmelvid forskjell. Det gjelder bare å finne veien, og da… kan man ikke forvente noe fra noen andre som helst. Bortsett fra seg selv.
Damen fra Sony music bekreftet noe med sitt svar som faktisk allerede var i ferd med å bli et eget kapittel i bloggen. Nemlig hvor liten avstand det er mellom alle mennesker på jorda. Jeg hadde akkurat leste meg opp på emnet før jeg gikk i gang med dette prosjektet. Research er viktig når man er på vei mot det umulige, for man legger ikke utpå denne strekningen uten å dra med seg et minimum av bagasje, så… før jeg gikk i gang undersøkte jeg en ting eller to som kunne være relevante for saken.
Studier viser at det kun er 5-6 ledd mellom alle mennesker i hele verden. Hvordan jeg vet det? Jeg som knapt har studert noen ting? Jo. Fordi jeg leser det meste jeg kommer over som interesserer meg, og for hauger av år siden kom jeg over en herlig bok som jeg har hatt stor glede av siden. Den heter “Det magiske vendepunktet” og er skrevet av Malcolm Gladwell. I boken referer han til psykologen Stanley Milgram som gjorde et eksperiment på verdens størrelse. Eller mer nøyaktig på hvordan all verdens mennesker er knyttet sammen i en stor sammenhengende vev. På slutten av 60-tallet testet han ut følgende: Han sendte 160 tilfeldig navngitte mennesker i Nebraska en pakke i posten. I denne pakken lå navn og adresse til en børsmegler som bodde i Massachusetts. Alle ble bedt om å skrive navnet sitt på pakken og gi den videre til noen de trodde kunne bringe pakken nærmere børsmegleren. Når pakken endelig nådde mottakeren (uten å bli sendt i posten) kunne psykolog Milgram telle opp antall navn på pakken(e) og se hvor mange den hadde vært innom før den landet i fanget til megleren. Snittet havnet på rundt 5. Det er ganske utrolig å tenke på! (Dybdelesning av dette eksperimentet er å anbefale Bruce, men akkurat det skal ikke jeg presse over skolten på deg) Så. Med kunnskapen om de 5 var neste tanke: Hvem er disse menneskene? Hvem er de 5 menneskene som kan føre brevet videre til Bruce? Og det gjaldt ikke bare å finne dem. Man skal også få disse menneskene til å forstå rekkevidden av spørsmålet, slik at de var villige til å gi det videre til nestemann på lista. Som igjen skal forstå… for så å bringe det videre til nestemann, som igjen… ja du forstår tegninga. Helt til det når fram til deg.
Det er der hele utfordringen ligger. For man kan ganske så greit overbevise nr.1. Men kan nr.1 overbevise nr.2?? Se det… er ikke gitt som solskinn etter regn, og jo lenger uti rekka man kommer, jo større er faren for at budskapet, ja nettopp - vannes ut. For etter nr.1 har man ikke lenger kontroll, og gudene vet hva budskapet har blitt når det når nummer 3. Det kan nemlig fort stoppe opp der. Jeg har tenkt at strategien må være å finne MANGE forskjellige enere. Også må man bare håpe at en av disse har en så sterk kjederekke foran seg, at det når fram til deg, Bruce. In the end. (Eller aller helst før den tid da) Min overbevisning, min tro, min ubetingede analyse av verden og tingenes tilstand er nemlig slik: At om du får brevet. Så kommer du.
Og i går altså… åpnet det seg en dør via mailboksen. Om den veien fører fram Bruce, er det kun et tidsspørsmål før du har brevet med selve spørsmålet i ditt fang. For min første nr. 1 er kanskje bare 2 ledd unna deg. Og det må jeg si er en helvetes god ener å finne! Men; vi har en vei å gå først. Jeg må jo antagelig grave opp et par – tre kandidater til, for strategier er til for å holdes, inntil det motsatte er bevist. Selv jeg skjønner at dette ikke er gjort i en håndvending. Så. Mens vi venter på at tingene skal gå sin gang kan du like gjerne bli kjent med hele historien slik jeg lovet deg. For det gjenstår jo et par digre spørsmål her. Hvorfor akkurat deg? Hvordan kan en konsert med Bruce Springsteen på Breivoll dytte verden et hakk i bedre retning? Og hva skjedde egentlig med jenta på Breivollskjæret etter at Cover me tonet ut og Atlantis sank? Disse tingene og mer til skal du få vite om straks helga har lagt seg. Men først skal jeg klatre i et par fjell og jage de siste rester av vinter ut av landet.
Jeg vet du er der mens jeg er borte. Og jeg vet at du kommer… når det blir sommer. For denne verden fyller et hav av de underligste muligheter, og en av dem ER nettopp deg. Så sweet dreams Bruce.
Rikke
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar